Steinerskolen på Rotvoll – Vanlig pensum på en uvanlig måte

SKOLESTART PÅ BARNAS PREMISSER

På Steinerskolen på Rotvoll setter de barna i sentrum og lar førsteklassingene lære gjennom lek, undring og utforsking.

– Vi er absolutt ikke i tvil om at vi har valgt rett for barna våre. Steinerskolen tar utgangspunkt i hvor seksåringen faktisk er, og har fokus på læring gjennom lek og utforsking. Samtidig som barna gradvis blir vant med å være i et klassemiljø gjennom det første året, sier Marit Loveland.

Vanlig pensum på en uvanlig måte
Hun er mamma til førsteklassingen Eira og tredjeklassingen Freya, som begge går på Steinerskolen på Rotvoll. Der lærer barna selvsagt matte og naturfag, og alt det andre de skal kunne etter ti års skolegang. Men selv om pensumet er vanlig, er læringsmetodene mer uvanlige.

– Noe av det vi setter stor pris på er at skolen har fjøs, dyr og egen skolehage de dyrker mat i. Barna lærer å ta vare på natur og dyr, og det er mye læring i å se hvor maten kommer fra og hvordan kretsløpet fungerer. Eller at ikke alle dyr overlever det første året for eksempel, sier Loveland.

Fjøsstell og spikking på timeplanen
I førsteklassen står nærhet til naturen og dyra ekstra sentralt. Skolestarterne har faktisk klasserommet sitt i fjøset, med dyr i naborommet og fjøsstell på timeplanen.

– Barna får ta del i livsrytmen til dyrene og årsrytmen i naturen, og det mener vi øker evnen til omsorg både for omgivelsene og for hverandre. Vi har ikke data i førsteklassen, men desto mer uteliv med frilek, spikking og klatring i trær. Sammen med mye kunst og håndverk trener vi opp både fin- og grovmotorikken, forteller førsteklasselærer Nina Egeland.

 

Nysgjerrighet og undring
Hun er opptatt av at førsteklassingene trenger dette startåret for å modnes og bli klare for annen type læring, og de er opptatt av å stimulere barnas nysgjerrighet, undring og lyst til å lære.

– Forskning viser at seksårsreformen har gitt lite eller ingen effekt for barnas læring, og vår skolestart er nok mer lik slik denne reformen var ment opprinnelig. For oss er det viktig å skape et trygt fellesskap der barna utvikler omsorg for hverandre og omgivelsene, og hvor de gradvis opparbeider seg den tålmodigheten som skolen krever, sier Egeland.

Omfattende matte- og realfagspensum
Mamma Marit Loveland kjenner seg igjen i denne tankegangen. Nettopp ønsket om å gi barna en bedre overgang fra barnehagen – uten stress og press fra første skoledag – var en av årsakene til at de valgte Steinerskolen.

– Her erfarer ungene at læring er gøy, og de slipper stresset med målstyring, tester og lekser. I alle fall i første klasse. Det er noen som tror at barn på Steinerskolen ikke lærer matte og andre realfag, det stemmer ikke. Men tilnærmingen er annerledes, og pedagogikken gjør barna mer motiverte for å lære, sier hun.

 

Rektor Arve Husby ved Steinerskolen på Rotvoll bekrefter at hans elever selvsagt skal gjennom tilsvarende realfagspensum som ved andre skoler. Gjennom barne- og ungdomstrinnet tilsammen har de faktisk et større antall timer med matematikk enn i den offentlige skolen.

– Vi har et omfattende naturfag- og realfagspensum og begynner for eksempel tidlig med fysikk, kjemi og biologi. Forskjellen er at våre elever lærer realfag på en mer erfaringsbasert måte, sier han.

Skolen skal tilpasse seg – ikke seksåringene
For til syvende og sist handler det om å legge til rette for at elevene skal ha glede av å fortsette å lære – livet ut. Og da gjelder det å ta godt vare på den naturlige nysgjerrigheten og læringsgleden barna har når de starter i førsteklasse.

– Vi mener at det er skolen som skal tilpasse seg seksåringene og ikke omvendt. Det er deres behov som er viktigst, sier Husby.